Modul 2 - Kraftproduksjon i Hallingdal

Kraftproduksjon i Hallingdal: Hallingdalsanlegget

Ål kraftverk var fyrste kraftverket i Hallingdal. Det starta opp i 1914. Utbygginga av det som blir kalla Hallingdalsanlegget, starta for fullt like etter 2. verdskrigen. Anlegget skulle forsyne Oslo kommune med elektrisk kraft. Det var Oslo Lysverker som hadde ansvar for utbygginga.

Arbeidet held på i fleire tiår. I høgfjellet vart det bygd demningar som fylte opp store vassmagasin. Det største var Stolsvassdammen.

Det vart sprengt ut vasstunnelar og trykksjakter som førte vatnet til turbinane i kraftstasjonen. Den fyrste kraftstasjonen, Ruud i Hovet (Hol I), vart bygd i dagen med ei synleg røyrgate. Seinare vart det vanleg å bygge kraftstasjonen inne i fjellet.

Oppgåver:

Sjå gjennom filmen og noter ned alle fjellvatn i Hallingdal som er regulerte og som blir nytta i kraftproduksjon.
Bruk nettsida Våre kraftverk | Hafslund, og lag ein tabell over kraftstasjonane i Hallingdal som viser når dei vart bygde og kor mykje straum dei produserer i året?
Bruk eit kart over Hallingdal og marker alle regulerte fjellvatn, merk av kor dei ulike kraftstasjonane ligg, og teikn inn tunellane som fører vatnet frå magasinet til kraftstasjonen.
Kor mange av kommunane i Hallingdal er merka av kraftutbygginga. På kva måte?
Stolsvassdammen var ein betongdam som fyrst på 2000-talet vart bygd om til steinfyllingsdam. Kvifor?
Kor mange gonger blir vatnet i Stolsvassdammen nytta til kraftproduksjon i Hallingdal?

Produksjon av elektrisitet ved hjelp av vasskraft utnyttar det naturlege kretsløpet til vatnet. Sola varmar opp havet og damp stig opp i luftlaget og dannar skyer. Vind fører skyene inn over landet som slepp ned regndråpar på veg over fjellet. Regndråpane blir til bekkar og elvar og blir samla i store fjellmagasin.

Vatnet i fjellmagasina har det me kallar stillingsenergi (potensiell energi). Her ligg energien lagra til me har bruk for den elektriske krafta. Då blir luker opna og vatnet strøymer gjennom tunellar og ned trykksjakta til kraftstasjonen med bevegelsesenergi (kinetisk energi). Krafta i vatnet driv turbinhjulet rundt i stor fart. Turbinhjulet er kopla til generatoren som ved hjelp av magnetar produserer elektrisitet. Elektrisitet produsert i eit kraftverk kan bli transportert over store avstandar gjennom kraftliner. Framme ved fabrikken, kontoret eller heimen blir elektrisiteten gjort om til lys og varme eller til å drive elektriske motorar.

Oppgåver:

1. Kva er skilnaden på eit magasinkraftverk og eit elvekraftverk?

2. Bruk nettsida Våre kraftverk | Hafslund og lag eit diagram som viser årsproduksjonen til dei ulike kraftstasjonane i Hallingdal.

3. Kor mykje av det samla norske kraftbehovet blir produsert i Hallingdal?

4. Lag ei liste over maskiner og hjelpemiddel i ein heim som har elektrisk motor.

5. Lag ein teikning eller ein modell som viser kretsløpet til vatnet, https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vannets-kretsloep/fakta-om-vannets-kretsloep/

6. Lag ein teikning eller ein modell som viser korleis vatnet produserer elektrisitet.

7. Finn fordelar og ulemper med vasskraft.

Kompetansemål, naturfag, ungdomsskole:

gjere greie for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måtar å omdanne, transportere og lagre energi på.

Kompetansemål, fysikk, vidaregåande:

forstå samanhengar mellom krefter, bevegelse og energi, og bruke dei til å gjere berekningar.

utforske korleis energi kan gå frå ei form til ein annan, og vurdere energikvalitet og virkningsgrad i slike overgangar.
gjere greie for samanhengen mellom lading, spenning og elektrisk energi og utforske effektomsetning i elektriske kretsar.

Kompetansemål, geografi, vidaregåande:

gjere greie for det hydrologiske kretsløpet med vekt på ferskvatn og utforske og presentere korleis det blir påverka av menneskeleg aktivitet.

Kompetansemål, naturfag (teknologi og energifag), vidaregåande:

undersøke og vurdere ulike metodar for lagring og overføring av energi